OBS:

På kvitteringen du får på mail når du har bestilt boken, får du betalingsinformasjon. Boken blir sendt så snart den er betalt.

 

Bestill boken i Nettbutikken og betal direkte til Vipps på 552361 eller til bankkonto 1506.19.78337. Husk å skrive inn navnet ditt i tekstfeltet.

 

Prisen på boken er 399 og det inkluderer frakt.

Kommunikasjon - Så enkelt og så vanskelig

Pris: 399,00 NOK
En bok om kommunikasjon. En liten forsmak! Speiling av de man kommuniserer med Å speile en person betyr ikke å bli lik den man kommuniserer med. Tenk om den du snakket med var nedlatende, sur og dårlig til å lytte. Da ville det ikke vært så smart å bli likeledes. Å speile en person betyr at du bruker fleksibilitet til å lese situasjonen, prøver å forstå den du kommuniserer med og tilpasser din kommunikasjon slik at den blir best mulig for begge parter. Du kan få en sur person blid om du vil. Du kan rettlede og gi god kundeservice til personer du har dårlig kjemi med eller kommunisere bedre hjemme etter en lang arbeidsdag. Hjemme hadde jeg stor suksess med speiling en dag jeg kom sliten hjem fra jobb. Med subbende skritt stablet jeg min stakkars arme kropp opp trappen og inn i gangen. Med mine siste krefter laget jeg en hyggelig stemme og ropte inn til kona mi at «nå er jeg hjemme!» Svaret var surt og ikke til å misforstå «er du allerede hjemme?» Jeg forstod at hun sikkert var like sliten som meg, i dårlig humør og utsiktene for en hyggelig kveld var ikke gode. Jeg tok av meg ytterklærne og kikket i speilet. Så på mitt aldrende ansikt og tenkte på sangstrofen «furet værbitt». Jeg presset frem et smil. Det virket, og jeg tenkte at kroppen min var utrolig lettlurt. Jeg tok fart ute i gangen og sprang inn på stuen. Tok en kollbøtte på stuegulvet og kastet guttene mine i været. De hylte av glede og ville vise hvor dyktige de var til å balansere på sin far som lekte at han var blitt et tre. «Vent litt», ropte jeg og sprang videre inn på kjøkkenet til kona mi. Skled på kne og ropte «pappa er hjemme, og han elsker deg!» Spratt opp og ga henne et kyss mens det rant olje fra stekepannen og et skremt ansikt fortalte at hun ikke forstod noe av det som skjedde. Jeg smilte og sa «pass deg, jeg skal på do og ordne meg litt, så blir det mere klemmer å få!» Jeg prang forbi ungene som ropte nye gledeshyl og kona mi som stemte i og ropte at pappaen deres ikke var riktig god. Jeg stoppet ikke før jeg låste døra på do, og ungene banket på og ropte at jeg måtte komme tilbake. Jeg så på mitt endrede ansikt i speilet og syntes at jeg faktisk holdt meg ganske bra, furene var endret til smilerynker og jeg tenkte at fleksibilitet ikke er så dumt. Jeg hadde faktisk tilført meg selv masse energi ved å late som om jeg hadde energi i utgangspunktet.